What way did you say?

Det var ikke mye godsaker å finne etter Bandidos sitt 12 års lange eierskap her.
I følge lokale folk som hadde vært innom og handlet mens Landhandleriet fortsatt var en butikk, var det den gang nokså mange kuriositieter her. Slikt som gamle post og varevekter og en gammel butikkdisk (kan ikke engang tenkte på det...hvor kult hadde det ikke vært å ha den liksom?).

Det gamle butikkskiltet hang vistnok også fortsatt på veggen da motorsykkelgjengen slo seg løs her. Iallefall husker den MEGET fargeløse og fantasiløse mannen fra bevaringsetaten i Fylkeskommunen godt på det skiltet som en gang hang på veggen. Det fikk vi nemlig skylden for at ikke lenger eksisterte...

Hvis du aner en viss harme på bevaringsmyndighetene i dette landet og jobben de gjør så har du rett...!

Det var lite annet å finne for oss enn ekstrem høy grad av manglende vedlikehold, kreativ (ikke på en god måte!) innredning - hva sies til en halv etg som skiferkledd bar? Vi snakker stein på veggene OG i taket!

Vi håpet at vi kanskje skulle slumpe borti et lite ransutbytte eller noe annet lukrativt etterhvert som vi strippet huset ned til bærekonstruksjonen, men bortsett fra et par (tomme!) haglepatroner og pistilskudd var det ikke så mye som en liten hasjplantasje gjemt i villniset bak huset engang;-)

En dag Karlotte av en eller annen grunn skulle under tilbygget på framsiden av huset, der vi nå har glassveranda - kom hun over dette gamle veiskiltet! For ei frøken som et LITT inn i den grafiske stilen om dagen, var dette lykke!

Det ble på en måte prikken over de mer industrielle ellementene (den gamle verkstedtralla) på kjøkkenallrommet.

Visdomsord for dagen: Meld fra hvor du går - ha gjerne skjokolade med og se opp for skjulte skatter:-)

Klem fra Karlotte