Karlotte og Chilli-charm har en hedersbenevnelse, nemlig
KUPPHORA! Det høres kanskje ut som litt "kraftig kost" i utgangspunktet, men bakgrunnen for denne benevnelsen er at vi begge under ulike oppussingsprosjekter i ny og ne var så heldig å komme over fin fine ting på dynga når vi skulle tømme byggeavfallet, som folk sto der- klare til å kaste, men som i steden fikk et nytt liv hos oss.
Når objektet var trygt lastet inn i bilen pleide vi å ringe og informere hverandre om kuppet. Var det bra ble den andre littegranne missunnelig- men på en "jeg synes du fortjener alt du kan få- jeg bare ønsker meg det samme selv" måte.
To av de største "kupphora opplevelsene" var da Chilli-Charm fant TO originale, gamle industrilamper i en container - den var tung å svelge, selv for en veldig god venninne! Karlotte sto en gang på dynga og sloss med et jæ...tungt undertak som skulle kastes, da hun i øyekroken så to polakker som var i ferd med å kaste et gammelt kleskap - du vet, et sånn med ovalt helfugurspeil i døra og skuff under - nyydelig! Ut av dette kom altså
KUPPHORAbenevnelsen fram!
Lang intro.... over til selve saken...
I slutten av mai tok Karlotte med sine to små på kino i Lillestrøm. Der gikk vi forbi Fretexbutikken og i vinduet sto et veldig blåmalt, gammelt lege/tannlegeskap. Et sånt med glass øverst, skuff til å legge instrumentene på i midten og lukket skap nederst.
Karlotte visste med en gang hvor det skulle ha stått i Landhandleriet, men var rimelig sikker på at det ikke var til salgs siden det var en del av utstillingen og den Fretexen kun selger klær.
En uke senere kunne ikke Karlotte helt glemme dette skapet og tenkte at hun i det minste kunne ringe å høre. Hun snakket med en hyggelig og hjelpsom mann som kunne fortelle at skapet
var til salgs, men at det ikke kunne selges før de fikk inn nye ting til å bruke som utstilling. I utgangspunktet oppererte de med lister folk kunne skrive seg på om de var interesserte i møblene de hadde. Karlotte kjente håpet dalte, men så kunne han fortelle at Karlotte var den første på lista og at hun dermed kom til å få kjøpe skapet! Han kunne bare ikke helt si når.
Det var godt nok for Karlotte som i løpet av sommeren har vært innom og "hilst" på skapet to ganger - sånn bare for å være sikker på at betjeningen ikke skulle glemme at det var Karlotte som skulle få kjøpe det.
I dag var Karlotte ute på et lite raid i Lillestrøms interiørbutikker og tenkte at hun skulle svinge innom skapet for å høre om det ikke snart var klar for å flytte til Landhandleriet.
"Ja, kommer du for å hente skapet alt nå" sa damen bak disken. "Eh.. det er ingen som har ringt meg, men det
ER jeg som skal ha skapet" sa Karlotte. "Nei, vi har ringt til en annen dame som kommer å henter skapet om to timer" fortsatte damen. Karlotte med høy puls, desperasjon i blikket og sjelvende stemme:
"men jeg ble lovet å få kjøpe det..."
Ok, går bort fra den direkte dialogen her og fortsetter i historieform.... Karlotte ba om å få snakke med sjefen. Sjefen var ute og forventet tilbake først om en time. Karlotte hadde en lunsjavtale med to superkoselige venninner og nybebyene deres. Navn og nr ble lagt igjen og Karlotte skulle kjøre til lunsj. Chilli charm ble oppringt som
akutt interiørhobbypsykolog og vi ble raskt enige om at denne behandligen fant vi oss ikke i (kupphorer together forever!)
Karlotte kjente hun ikke kunne gå inn til lunsj uten å forsike seg om at
"the other woman" ikke fikk kjøpt og tatt med seg skapet, og måtte ringe dit selv om sjefen enda ikke var tilbake.
Ny stakkars Fretexmedarbeider fikk historien forklart, med streng beskjed om
IKKE å selge det skapet før sjefen hadde ringt Karlotte. Navn og nr ble lagt igjen på nytt, bare sånn i tilfellet den andre medarbeideren hadde rotet det bort på de 13 minuttene det var siden Karlotte sto i butikken...!
Inn og kose med småbeibiser og skravle litt og så ringer Fretex sjefen. (inne i hodet mitt spiller nå introen av sjebnesymfonien...da da da daaaaam, da, da, da, daaaaam - can you feel it?!)
Karlotte prøver å være fattet og ikke så alt for ufin, og får forklart situasjonen og får fram budskapet om at
JEG BLE LOVET DET FØRST!!! Stakkars dame som må hanskes med en skapgal trønder, høy på en dobbel espresso. MEN etter å ha lagt på for å ringe
"the other woman" for å spørre om hun kan tenke seg å trekke seg,
får Karlotte skapet!!
Lykke på 4 bein skal skapet heretter hete:-)
Nå er svart bengalakk innkjøpt (det er utrolig dårlig malt ifra før og det er klint blåmaling bare overalt. Skuffen var malt igjen så vi ikke skulle greid å få det opp og blå er ikke en veldig aktuell farge i Landhandleriet om dagen - så det må bli en ny farge!!)
Denne historien måtte bare deles - NÅ (det er vel terapi i skriving er det ikke?!!) så "etter" bildene er ikke klare enda. Lokfører`n er snill og maskerer glass og skrur av beslag mens Karlotte deler dagens opplevelser med sine kjære bloggvenner.
Bare sånn til slutt...Karlotte fikk snakket med Fretexsjefen og beklaget litt, og vist sitt egentlige snille og blide seg. Sjefen var veldig forståelsesfull og sa til og med at hun håpet å se meg i butikken igjen- det var vel ikke værst!
Riktig GOD FREDAGSKVELD folkens!!
Klem fra kupphora Karlotte;-)
