Bargain hore pimp!

Karlotte er ikke bare en kupphore. Hun er hallik også. Det kan ikke legges sjul på at kupphoretoktene ved mer en èn anledning også i ulike grader har innvolert/gått ut over Lokfører`n.

Like før jul for snart to år siden var kjøpskontrakten for Landhandleriet akkurat underskrevet, men Karlotte & co bodde fortsatt på den gamle gården med den enorme, men slitne bygningsmassen (Du vet, den med monstertv i stabburet, spøkelse i drengestua og 9 høner og en hane i fjøset...!)

Etter en befaring i Landhandleriet fant vi fort ut at en ny trapp måtte vi ha. Karlotte visste om et gammelt fraflyttet hus ikke langt fra gården. Det ble befaring. Huset som en gang hadde vært et søtt, lite trehus lå nå midt på et jorde (skikkelig lurt å lage åker av veien!!). Alle vinduene var knust og døra var åpen. Akkurat det at døra var åpen tok blyge Karlotte som en invitasjon til å ta en titt! Huset var helt rassert og uten gulv i store deler av 1 etg, men hadde en fantastisk vakker gammel trapp som kunne passe i Landhandleriet.

Nå himler du sikkert med øynene og tenker - hun tok vel ikke med seg trappa vel...
Karlotte gjorde ikke det, men i 2 etg hvor det åpenbart hadde vært tilløp til både en ildspåsettelse og begynnende narkoreir sto det to nette gamle kurvstoler og et gammelt nattbord. Slike ting klarer ikke Karlotte helt å glemme....

Vi reiste hjem og ringte bonden som eide jordet. Han var interessert i å jevne huset med jorda, men det var en dame bosatt i Oslo som eide det...hun hadde egentlig lyst til å redde huset men viste ikke om det var mulig..kanskje hun var interessert i å selge oss trappa...skulle tenke på det til våren...våren kom, dama svarte ikke på tlf lenger....Karlotte finner trapp på finn.no!

Stolene derimot var ikke glemt.

Karlotte bearbeidet (mye mer positivt ladet ord enn MASING, men det var vel egentlig det det var!) Lokfører`n hele våren for å få han til å dra og hente de stolene og nattbordet. Det var åpenbart at ingen hadde sett noen verdi i dem på mange år og det syntes Karlotte var litt waiste liksom;-) Ja til gjenbruk - ikke sant?
Da Karlotte & co nærmet seg den endelige flyttingen fra Gården på sommeren ble det lagt et ekstra sterkt press på Lokfører`n fra Karlotte om at han måtte dra og hente stolene. Setninger som "jeg kommer aldri til å kunne glemme de hvis jeg ikke får de" kan ha bli brukt. Tanken på det skremte Lokfører`n!!

Karlotte tenker at innerst inne syntes Lokfører`n at stolene var litt fine han også, ellers var han bare snill med kona si - uansett, han gav etter for presset og dro på tokt!

Følgende scener utspiller seg:

Lokfører`n reiser til det fraflyttede huset. Det er regnvær. På åkrene rundt huset har det nå grodd relativt kraftig, vi snakker hoftehøyt, vått gress oppå en ikke slett - dvs hullete åker.

Lokfører`n går konsekvent i flip flops og shorts fra tidlig mai til langt utpå høsten, denne dag var intet unntak. Innmed husveggen har brennesle og bringebærkratt fått gro fritt hele sommeren (det var jo ikke der en tidlig vårdag da jordet enda var fast og fint (fortsatt frost!)

Med kuppdesperate Karlotte i bakhodet tar han seg inn og får bært ned kurvstolene og det slitne nattbordet. Mens div politikere har snakket så varmt om "nabokjærringa" som et positivt ladet ord, en som bryr seg med omsorg - er fortsatt de gamle nabokjærringene i distriktet dette dramaet utspiler seg av den mere "gode gamle sorten" - les: sladderkjærringer. Lokfører`n viste han bare hadde tid til èn tur om ingen skulle fatte for stor mistanke!!!

Han fikk hektet på seg begge stolene, puteplatene under den andre arma, og nattbordet i neven.  Forserte krattet utenfor husveggen, så ikke den lille grøfta forran seg... vrikket beinet litt samtidig som han stupte litt framover og landet på kne i vått, lett gjørmete jorde....

Snille ektemann: Denne uka kan vi feire 5 års bryllupsdag!! På mange måter føles det som det var i går vi giftet oss, på den andre siden er det faktisk 3 hus og to barn siden.... Uansett om dette har vært slitsomt og hysterisk til tider: Det blir aldri kjedelig sammen med deg!!